Hvordan påvirker lekemiljøene barns utvikling i fritidshemmet? Det spør forskerne ved Linköpings universitet i Sverige seg – og har derfor etablert landets første Lekelab: Et unikt forsknings- og utviklingsmiljø som setter barns lek og lekens vilkår i sentrum.

- Leken gir mange muligheter for barn. Det forteller Eivind som er baseleder ved Veståsen SFO i Gjerdrum kommune. Vi har fokus på lekende læring og pop-up rommet er et viktig verktøy for å skape dette i hverdagen.

Når du kommer inn gangen på Blomhaug SFO i Gjøvik er det lett å se at relasjonsbygging er noe som preger denne SFO.

Annette er leder ved Løren AKS. De ble inspirert til å skape en lesekrok på sin base etter å ha sett en annen her på sfonett.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

For barna er det selve leken som er det viktigste, ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter.

SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren sin teori omkring multiintelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»