For de fleste barn går stammingen over av seg selv, men for noen fortsetter den inn i ungdoms- og voksenlivet. Rundt 5–10 prosent av alle barn opplever en periode med stamming, mens omtrent 1 prosent av befolkningen stammer som voksne.

For ansatte i SFO er det viktig å vite at stamming handler om langt mer enn det vi hører.

Mer enn bare tale

Når vi hører et barn stamme, legger vi ofte merke til de ytre tegnene:

  • gjentakelser av lyder eller ord
  • forlengelser av lyder
  • blokkeringer der talen stopper opp
  • anspenthet eller medbevegelser

Men det finnes også en mindre synlig side ved stamming. Mange barn blir opptatt av hvordan de snakker. Noen begynner å unngå bestemte ord, situasjoner eller aktiviteter. Andre trekker seg unna fellesskapet fordi de er redde for å bli ledd av eller avbrutt.

Derfor omtales stamming ofte som både en taleflytvanske og en kommunikasjonsvanske.

Hva skyldes stamming?

I 2006 visste man relativt lite om årsakene til stamming. I dag vet vi mer.

Forskning viser at stamming først og fremst er en nevrologisk og genetisk betinget vanske. Det betyr ikke at stamming er «arvelig på en enkel måte», men at genetiske faktorer og hvordan hjernen bearbeider språk og tale spiller en viktig rolle. Flere store studier de siste årene har styrket denne forståelsen.

Det er viktig å understreke at:

  • Stamming skyldes ikke dårlig oppdragelse.
  • Stamming skyldes ikke nervøsitet.
  • Barn stammer ikke fordi de er usikre eller mindre intelligente.
  • Foreldre har ikke «gjort noe galt».

Stress eller press kan gjøre stammingen mer synlig, men er ikke årsaken til at den oppstår.

Hvordan oppleves stamming for barnet?

Barn som stammer er forskjellige.

Noen bryr seg lite om stammingen og deltar aktivt i lek og samtaler. Andre kan bli frustrerte, lei seg eller usikre.

Mange barn beskriver at de vet akkurat hva de vil si, men at ordene ikke kommer ut slik de ønsker. Dette kan være krevende i situasjoner der det går fort, mange snakker samtidig eller barnet føler at det må prestere.

I SFO møter vi ofte barna i de mest sosiale delene av dagen. Nettopp derfor kan SFO være en viktig arena for mestring og inkludering.

Hva kan ansatte i SFO gjøreDet viktigste er ikke å «fikse» stammingen.

Det viktigste er å skape et miljø der barnet opplever trygghet, tilhørighet og tid til å uttrykke seg.

1. Lytt til innholdet

Vis interesse for det barnet forteller, ikke for hvordan det forteller det.

Hold naturlig øyekontakt og gi barnet tid til å snakke ferdig.

2. Ikke fullfør setningene

Selv om du tror du vet hva barnet vil si, bør du la barnet få uttrykke seg selv.

Det signaliserer respekt og tålmodighet.

3. Snakk rolig

Et rolig samtaletempo fra voksne kan bidra til mindre press i kommunikasjonen.

Du trenger ikke snakke unaturlig sakte, men vær bevisst på å gi plass i samtalen.

4. Vær åpen

Dersom barnet selv tar opp stammingen, bør voksne kunne snakke naturlig om den.

Åpenhet reduserer ofte skam og usikkerhet.

5. Sørg for deltakelse i fellesskapet

Barn som stammer skal ikke skjermes bort fra aktiviteter. Målet er ikke å beskytte barnet mot å snakke, men å sørge for at det opplever mestring og trygghet når det gjør det.

6. Følg med på det sosiale miljøet

Vær særlig oppmerksom på erting, avbrytelser eller situasjoner der barnet blir stående utenfor.

Små kommentarer fra andre barn kan få stor betydning over tid.

SFO kan gjøre en forskjell

SFO er en arena der kommunikasjon skjer gjennom lek, vennskap, samarbeid, utforsking og hverdagssamtaler.

For et barn som stammer kan det være avgjørende å møte voksne som:

  • har tid til å lytte
  • tåler pauser i samtalen
  • er opptatt av barnet, ikke stammingen
  • bygger fellesskap og tilhørighet

Når barn opplever at de blir lyttet til og tatt på alvor, styrkes både selvbildet og deltakelsen i fellesskapet.

Og kanskje er det nettopp dette som er den viktigste oppgaven for oss som jobber i SFO.

Kilder