Vi husker alle den dramatiske uka i mars 2020. Norge hadde fått de første smittetilfellene av Covid -19 og Danmark stengte ned. Det var en svært spent personalgruppe som samlet seg og hørte på pressekonferansen til Erna Solberg torsdag den 12.mars.

I mai snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avslutter nå barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Lek i papperiet er mer enn en aktivitet eller en underholdende ting å holde på med. Det er alvor. For fremtiden.

På Sørli skole i Nittedal jobber Kifah Fanni med å åpne barnas øyne for et univers fylt med plastelina, historieskaping, digital ferdighetstrening, og sosial og emosjonell utvikling. Gjennom sitt arbeid på SFO inviterer han barna til å utforske og lære på en måte som går langt utover tradisjonell undervisning.

I en tid hvor økonomi og ressursbruk må vurderes i hvert valg, kan små grep gjøre en stor forskjell. På SFO handler det om å se muligheter i det vi allerede har og samtidig skape lek, fellesskap og varighet. Et konkret eksempel fra praksis er laminerte spill og kortstokker inspirert av Bjerkelund SFO.

SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Med denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot en type lek jeg mener får alt for liten plass i litteratur og praksis

Vi ønsker å fortelle ”verden der ute” hvorfor vi mener barn bør få beholde sine avmålte timer og sitt liv i en fritidspedagogisk ånd – uanhengig av om det er i SFO eller en fremtidig heldagsskole.