Det er fredag ettermiddag på Varhaug SFO i Hå kommune. Et brev med bokklubbens logo henger på aktivitetstavlen. Avsenderen er den hemmelige sjefen, men hva står det i brevet denne gangen?

Under måltidet går SFO-leder Ole Morten Hobberstad fra bord til bord med brevet. Han hinter om det som venter. Noe vet han vil skje, mens andre ting får et ekstra lag av mystikk. Etter maten velger barna aktiviteter på nytt. Når logoen til Den hemmelige bokklubben dukker opp, går turen mot biblioteket.

Biblioteket er stengt for andre på dette tidspunktet. Døren er låst, og innenfor venter et mørklagt rom. – Så fartar dei ut i ein helsikkens fart mot biblioteket, forteller Ole Morten.

Lesegleden kom ikke av seg selv

Historien startet med at skolen ønsket å skape større leseglede. Ole Morten fikk spørsmål om hvordan SFO kunne bidra. Han satte bøker i hyllene på avdelingene og begynte å ta med barn på biblioteket for å finne bøker og høre høytlesning.

– Eg såg raskt at lesegleda ikkje kom av seg sjølv berre fordi bøkene var tilgjengelege, forteller han.

Et ønske om tettere samarbeid mellom biblioteket og SFO ga ny motivasjon. De prøvde samlinger på biblioteket etter stengetid, med høytlesning og barnas egne bokvalg. De yngste likte det, men for de eldre ble det etter hvert litt for kjedelig. Ole Morten måtte tenke nytt.

Han hadde tidligere hørt om et hemmelig rom på Sølvberget i Stavanger. Så, på konferansen Kvalitet i SFO i 2025, fortalte svenske Hadar Nordin om «Hemliga bokklubben», der lek, rollespill og lesing ble koblet sammen.

– Eg fekk så mange idear at eg måtte notere dei ned på hotellrommet om kvelden. Det blei kanskje det viktigaste notatet som blei skrive for å få dette prosjektet til å bli verkeleg.

Tilbake på Varhaug delte han ideene med kollegaen Torgeir. Sammen utviklet de en hemmelig sjef, og Torgeir begynte på en historie som barna skulle være med på å skrive videre.

– Målet er eigentleg ganske enkelt: Vi ønskjer at barna skal få lyst til å bli lesne for, og etter kvart få lyst til å lese sjølve. Dei skal få lyst til å skape ei forteljing, og vi ønskjer å vekkje nysgjerrigheit rundt lesing.

inspirasjon fra sverigePå konferansen Kvalitet i SFO 2025 fortalte svenske Hadar Nordin om «Hemliga bokklubben», et prosjekt han og kollegaene hadde utviklet for å lokke flere barn til lesing, skriving og fortellinger i fritidshemmet.

I Hadars versjon fikk barna hemmelige beskjeder fra en informant, møtte voksne i ulike roller og måtte blant annet bruke passord for å komme inn. En forteller som barna aldri fikk se, skapte ekstra mystikk. Barna fikk også skriveoppdrag som lot dem påvirke handlingen.

På Varhaug har Ole Morten og kollegaene gitt inspirasjonen sitt eget uttrykk: hemmelig sjef, mystiske brev, greenscreen og barnas egne fortellinger.

Kilde: Hadar Nordin, «Hemliga bokklubben», side 86–88 i boken Framgångsrik undervisning i fritidshem. (kankjøpes her: Framgångsrik undervisning i fritidshem – Utbildning Norr)

Den hemmelige sjefen melder sin ankomst

De startet enkelt. Barna ble invitert med på biblioteket. Der fikk de én regel: De skulle lese en bok, men ikke fortelle noen hvilken bok det var. Det skulle være deres lille hemmelighet. Foreldrene ble nysgjerrige, og barna hadde nok ikke alltid like lett for å holde på hemmeligheten.

Etter hvert dukket det opp et brev. Avsenderen var en hemmelig sjef som trengte hjelp til å lage en historie. Kunne barna hjelpe med ord, hendelser og nye kapitler? Dermed fikk bokklubben en ny dimensjon: Barna var ikke bare lesere, men også forfattere og medskapere.

Den hemmelige sjefen oppfordret barna til å invitere flere venner, og gruppen vokste. – Noko av det spenstigaste er at det engasjerer like mange fjerdeklassingar som fyrsteklassingar, forteller Ole Morten.

Mysteriet lever videre. Barna har sine egne teorier om hvem den hemmelige sjefen er. Til og med robotstøvsugerne på biblioteket har vært blant de mistenkte!

25–30 barn møtes hver fredag

I dag deltar mellom 25 og 30 barn hver fredag, fra klokken 14 til 15. Alle som ønsker det, kan være med. Ole Morten og Torgeir deler på ansvaret; noen ganger er de der sammen, andre ganger leder én av dem samlingen.

Bokklubbens logo på aktivitetstavlen er blitt et signal barna kjenner igjen. Etter måltidet velger de aktivitet på nytt, og da er det mange som vet akkurat hvor de vil.

«No kan vi leike hemmeleg bokklubb!»

En dag hørte de et barn lese høyt for et annet på avdelingen. Så kom forslaget: – No kan vi leike hemmeleg bokklubb!

En annen gang var et barn fortvilet fordi pappa kom for å hente før bokklubben: – Årh. Eg tenkte meg på hemmeleg bokklubb, men pappa har henta meg, og han burde skjønt at eg ville på bokklubben.

Og da Ole Morten skulle sende hjem et barn etter samlingen, fikk han et bestemt svar: – Eg skal gå, men eg er nøydt til å få høyre ferdig forteljinga. Barnet fikk naturligvis høre slutten.

– Når er det fredag? Eg vil på bokklubben igjen. Det er så lenge å vente! lød et annet spørsmål. Noen foreldre har til og med ønsket tidligere oppstart, fordi barna blir skuffet hvis de blir hentet før samlingen.

Når er det fredag?Eg vil på bokklubben igjen. 

Den beste invitasjonen kommer fra en venn

Det er ikke bare de voksne som skaper interesse. Den hemmelige sjefen oppfordrer barna til å ta med venner, og Ole Morten forteller at dette har vært særlig viktig for å nå barn de ikke trodde ville bli så engasjerte i lesing.

– Når eit barn fortel ein ven at «dette må du vere med på», har det ein heilt annan effekt enn når ein vaksen seier det.

Er det alltid slik at noen barn ikke liker å lese, eller har de voksne ennå ikke funnet inngangen som vekker nysgjerrigheten? Det spørsmålet har Ole Morten og Torgeir begynt å stille seg.

Fra lesere til medskapere

Når barna har lest om for eksempel enhjørninger eller ponnier, finner Ole Morten frem bakgrunnsbilder som de selv kan velge mellom. Med greenscreen blir barna plassert inn i fantasiverdenen fra bøkene. Bildene henger på Den kreative veggen en uke før de får dem med hjem.

Bokklubben kan også flyttes ut i gapahuken, der barna hører lydbok eller får lese høyt for seg fra bøker de selv har valgt. Historiene utvikles videre med barnas ord og ideer, og de eldste kan hjelpe de yngste med å skrive.

På Varhaug SFO er Spøkelsesfesten 30. oktober en tradisjon. I år får festen en ny dimensjon når Den hemmelige bokklubben blir en del av forberedelsene. Barna skal sammen skape sin egen spøkelseshistorie, med skumle ideer og innspill fra både små og store. Deretter skal de voksne bruke podkastutstyret til å produsere historien, slik at den kan bli en del av årets spøkelsesfest.

Slik utvikles Den hemmelige bokklubben videre, med barna som aktive medskapere også i andre aktiviteter og tradisjoner på SFO.

 

 

3 125 minutter med lesing!

I september bestemte de seg for å telle hvor mange minutter barna leste. Resultatet ble hele 13 125 leseminutter. Det måtte feires, og på Varhaug ble det pizzafest.

Men den viktigste gevinsten lar seg kanskje ikke måle i minutter. Det handler om barna som gleder seg til fredag, om fjerdeklassinger som fortsatt vil være med, og om barn som synes det er dumt når de må gå hjem før bokklubben starter.

Når en idé blir SFO-ens egen

– Når vi får ein idé, handlar det for meg om at vi gjer den til vår eigen identitet. Det føler eg me har klart her, sier Ole Morten.

Bokklubben viser hvordan en idé kan vokse når voksne skaper forventning og barna får være med på å forme innholdet. Det handler ikke om å kopiere Varhaug, men om å finne det som kan bli «vår greie» på egen SFO.

SLIK KAN DERE STARTE DERES EGEN HEMMELIGE BOKKLUBB

1. Begynn med en liten hemmelighet. Inviter barn til en klubb der ikke alt avsløres på forhånd.

2. Gjør noe ekstra ut av rammene. Et spesielt møtested, et uåpnet brev eller en dør som åpnes til avtalt tid kan skape forventning.

3. La mysteriet utvikle seg. Finn på en hemmelig avsender som sender oppdrag og spørsmål.

4. Gi barna innflytelse. La dem velge bøker, finne på historier og bestemme hvordan fortellingene skal presenteres.

5. La historiene leve videre. Bruk tegning, dramatisering, greenscreen, lydopptak eller høytlesing.

6. Gjør ideen til deres egen. La barna og de ansatte sammen finne ut hva som gjør akkurat deres klubb spennende.

Startspørsmål: Hva kunne gjort barna på vår SFO så nysgjerrige at de nesten ikke klarer å vente til neste samling?

NÅR SFO FÅR VÆRE SFO! 

Jeg blir både glad og inspirert når jeg ser hva Ole Morten og kollegaene på Varhaug SFO har skapt.

De har ikke startet med et krav om at barna skal lese mer. De har startet med nysgjerrighet, lek og en god idé. Så har de brukt sin egen kreativitet og barnas fantasi til å utvikle noe barna virkelig ønsker å være en del av.

Se hva som skjer! Barna leser, skriver, lytter, forteller, samarbeider og skaper. Førsteklassinger og fjerdeklassinger finner et felles engasjement. De eldste hjelper de yngste, og barna opplever at deres egne ideer betyr noe.

Dette er SFO på sitt beste!

Vi snakker ofte om hvor viktig det er å styrke barns grunnleggende ferdigheter. Men vi må ikke glemme hvilken fantastisk mulighet SFO har til å bidra, nettopp gjennom vår egenart. Når vi gir plass til leken, nysgjerrigheten, relasjonene og barnas medskaping, kan vi skape motivasjon for lesing, skriving og læring. Ikke fordi barna må, men fordi de får lyst!

Det krever voksne som ser muligheter, tør å prøve og får tillit til å utvikle ideer sammen med barna. Og det krever at SFO får tid og rom til å være mer enn en hverdag der alt handler om å få logistikken til å gå opp.

Min hyllest går til Ole Morten og kollegaene på Varhaug, som har gjort en idé til sin egen. Og til Hadar Nordin, som delte fra sitt praksisfelt og inspirerte andre til å skape noe nytt.

Tenk hva vi kan få til når gode ideer deles, voksne får handlingsrom og barna inviteres med som medskapere!