I skyggen av store skolepolitiske debatter om læreplaner finnes det en del av skolehverdagen som fortsatt lever med lav status og lav bemanning – SFO/AKS. En sektor med ambisjoner og rammeplan, men uten rammer til å lykkes.
Det er lett å skrive at barn skal møtes av trygge voksne og oppleve mestring og glede i SFO. Det er langt vanskeligere å gjennomføre når ansatte står alene med 20–30 barn, og kombinasjonsstillinger kuttes for å tette budsjettgap. Vi har fått en nasjonal rammeplan og gratis SFO for 1-3. trinn, men vi har ikke fått nok voksne til å følge med.
Bemanning er nøkkelen
Forskningsrapporter (Caspersen et al., 2024) bekrefter det praksisfeltet har sagt lenge: SFO har for lav bemanning og for lite ressurser. Dette rammer særlig barn med særskilte behov, men også alle andre barn. Når én-til-én-støtte forsvinner etter skoletid, står ansatte alene i et stadig vanskeligere krysspress. Hvordan skal de ansatte i SFO/AKS sikre trygghet og relasjoner når vi ikke rekker å se alle barna?
Vi har spurt politikerne på stortinget om blant annet bemanning i våre 10 spørsmål til de politiske partiene.
SFO-ansatte kjenner på et dypt moralsk ubehag: De vet hvordan kvalitet kan se ut men får ikke mulighet til å levere den. Mange jobber deltid ufrivillig. Flere slutter. Turnoveren er høy, og det går ut over både stabilitet og barns behov for trygge relasjoner. Når det nå fases inn stadig flere barn, uten å fase inn flere voksne, oppleves det som uforsvarlig.
Hvem skal jobbe i SFO i fremtiden?
Når stillinger lyses ut med 40–50 prosent stilling, uten kompetansekrav, sier det noe om hvilken plass barnas fritidstilbud har i det politiske landskapet. Hvordan skal vi tiltrekke oss og beholde dyktige ansatte når arbeidsvilkårene er uforutsigbare og krevende? I dagens tempo risikerer vi at russ 2025 møter barna ved skolestart, ikke fordi de er på praksis, men fordi det ikke finnes andre å ansette.
Politikerne har nå en historisk mulighet: De kan velge å ta SFO på alvor. Å gi barna et tilbud de fortjener og de ansatte en arbeidshverdag de kan stå i over tid. Det handler ikke om å “redde” SFO, men om å forløse potensialet som allerede finnes. SFO er en viktig arena for relasjoner, lek, læring og inkludering. Men uten trygge og nok voksne, vil denne delen av skoledagen forbli et lavstatusområde.
Det er på tide at hele barnet – hele dagen – får hele prioriteten.
.jpg)