I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Høstens erfaringer med mottak av 1. klassinger er samlet. Flyt i førsteklassingens liv er viktig for å få en god start på skoleløpet.

Jeg har jobbet i og med SFO i snart 30 år. Det har satt sine spor – jeg er strålende fornøyd med livet nær krysselisten og perlebrettene. Men noen ganger leser og hører jeg saker som får meg til å hoppe i været og noen ganger brøle i frustrasjon.

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

Sommeren har så smått begynt å ankomme skolegårdene rundt om i landet. Her kommer noen tips til aktiviteter, blant annet drageverksted, lage egne såpebobler og blindefotball.

Hvor synes du det var spennende å leke som barn? Kanskje var det i fjæra, i skogen eller under trappa? Kanskje var det i hagen, under treet eller oppi treet? Barn er skapt for bevegelse og er opptatt av å utfordre verden rundt seg.

Lek i papperiet er mer enn en aktivitet eller en underholdende ting å holde på med. Det er alvor. For fremtiden.

SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

Å overvåke egne barn er bare så 00-talls. Trenden det nye tiåret blir foreldre som opponerer mot dagens trygghetstyranni, skriver Karianne Bjellås Gilje i denne kommentaren i Dagbladet.