Jeg har jobbet «bare» på SFO i 14 år. Tanken var at jeg skulle jobbe 1 år før jeg skulle gå videre med studiene. Etter det første året, hadde jeg endelig lært språket sånn delvis (er dessverre fortsatt «sånn delvis»), og ønsket derfor å jobbe et år til. Samtidig var jeg overhodet ikke moden nok til å gå tilbake til skolebenken. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det å jobbe med barn og sosiale ferdigheter var noe som kom ganske naturlig for meg. I livet mitt har jeg aldri vært naturlig flink på så veldig mye, ikke skole og heller ikke vært den som kan mest om en interesse og derfor ble jobb, min lidenskap.

Gjennom årene har jeg hørt altfor mange ganger noe á la «nå må du studere og bli lærer, du kan ikke jobbe på SFO resten av livet ditt». Hvis du leser dette og vet at du har sagt det til meg, så vil jeg bare si at jeg dømmer deg ikke, og at det var godt ment. Samfunnet vårt har gjort det slik at SFO, barnehagemedarbeidere, butikkmedarbeidere, de som samler søppel, vaskepersonal osv. er «dårlige» jobber, og noe man bør komme videre med etterhvert. Kanskje på grunn av lønn, utdanning, whatever. Men søren så viktig disser yrkene er! Hva hadde vi gjort uten de? For meg så er det slik at jeg ELSKER jobben min, og synes det er meget ukomfortabelt å kjenne på samfunnspresset. Jeg har jo skammet meg når folk har spurt meg hva jeg jobber med, og jeg svarer «bare» SFO. Noen ganger sier jeg til og med at jeg er baseansvarlig, for at det skal høres bedre ut men det er egentlig bare latterlig, alle på SFO er like viktige. Trives man med det man gjør, har penger til mat og tak så er man egentlig veldig heldig.

Anyways, grunnen til at jeg poster dette, er fordi at jeg har, for første gang på 14 år, vært SÅ heldig som har fått muligheten å følge et trinn fra starten av SFO i 1. klasse til slutten av SFO for disse barna som nå er ferdig i 4. klasse. Dette har jeg ønsket å gjøre veldig lenge. Jeg har grått både i går og i dag, fordi at jeg ikke kan være med denne gjengen videre da det ikke er et SFO tilbud etter 4. klasse hos oss og de fleste andre SFO’er. Men jeg har minnet meg selv om hvor heldig jeg er, og hvor mye disse barna har lært av det sosiale, fysiske og faglig ved å være hos oss på SFO. Hvor mye jeg har lært av foreldresamarbeid, og følt så verdsatt av så mange. Foreldre som stopper i bilene sine for å slå av en prat med meg om hva jeg gjør og hvordan jeg har det, til barn som vinker til meg når de kjører forbi.  Barn som lager mat hos oss, som deretter lager middag til foreldrene sine en gang i uka. Jeg har så mange eksempler av hvordan vi har hjulpet barna, samtidig hvor mye glede og lykke barna har gitt meg. Jeg har gått gjennom mye i livet mitt, og jobben min har vært «my rock».

Jeg har gått gjennom mye i livet mitt, og jobben min har vært "my rock".

Daniel Hall
Baseansvarlig Hosle SFO 

Jeg vil med dette bare si at jeg er stolt over å jobbe «bare» på SFO, det er så utrolig givende og jeg VET at jeg har bidratt til hvordan disse små mennesker kommer til å bli flotte ungdommer og voksne når de blir stor. 

På bildene så ser dere bowling vi hadde i dag, teambuilding og samarbeid med spaghetti og marshmallows, et bilde fra et barn som var på fotokurs med meg, meg som bestefar, reptilprosjekt fra kreative barn samt en slange fra reptilparken, taco etter matlaging, tur til Aftenposten med avisgruppe, tur med læring om insekter, jobbing med plastelina, et menneske-skilpadde, og Harry Potter med kritt. Ønsker å takke alle foreldre, barn og flotte medarbeidere i denne reisen. 

Ønsker alle en riktig god sommer!

Sånn!

Mvh Daniel Hall