Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

Merkelig det der. Barn blir mindre urolige og mer konsentrert når det trengs. Helsa blir bedre. Humøret blir bedre. Og voksne får det bedre på jobben. Derfor går vi for storbasen.

God rollelek kommer ikke av seg selv. Barn trenger inspirasjon, materialer og lekekloke voksne.

Hvordan påvirker lekemiljøene barns utvikling i fritidshemmet? Det spør forskerne ved Linköpings universitet i Sverige seg – og har derfor etablert landets første Lekelab: Et unikt forsknings- og utviklingsmiljø som setter barns lek og lekens vilkår i sentrum.

SFO-leder Hege Storjordet og hennes team ved Sande skole i Sandefjord jobber med «vennskapskafé» - der barna kan møtes for å spise god mat og treffe nye og gamle venner.

SFO ble etablert på mange måter som en respons på seksåringenes inntog i skolegården. Et sted å være, men også et sted å lære. Derfor er du som SFO-ansatt så viktig!

– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i SFO, barnehage eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.