Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.

Vi husker alle den dramatiske uka i mars 2020. Norge hadde fått de første smittetilfellene av Covid -19 og Danmark stengte ned. Det var en svært spent personalgruppe som samlet seg og hørte på pressekonferansen til Erna Solberg torsdag den 12.mars.

Hvordan påvirker lekemiljøene barns utvikling i fritidshemmet? Det spør forskerne ved Linköpings universitet i Sverige seg – og har derfor etablert landets første Lekelab: Et unikt forsknings- og utviklingsmiljø som setter barns lek og lekens vilkår i sentrum.

Fri lek er grunnleggende i SFO og det kan være lurt å sette ord på hva som er så viktig med akkurat leken. Litt hjelp på veien...

En gruppe SFO-ledere i Lerkendal distrikt i Trondheim så forslag til statsbudsjett og stilte følgende spørsmål: Hvor blir det av barnas fritid og fokus på barnets frie lek?

Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

Høsten er sesong for SFO-oppslag i både lokale og nasjonale medier. Det er bare valgkampen som gir mer omtale av SFO.

Førsteklassinger som jobbet med fysisk aktivitet, hadde 35 prosent større fremgang i matematikk, sier dansk forsker bak ny studie. Så hvis det er ønskelig med mer formell læring i SFO, bør vi kanskje ta barna med på regneturer og skravleløp.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.