Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

- Disse elevene får også for dårlig hjelp i norsk skole, sier forsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder til NTB. I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt barn og unge som er stille og innesluttet på skolen, og som lider faglig eller sosialt på grunn av dette.

– Disse barna og ungdommene er en gruppe som veldig lett blir oversett i larmen fra de andre barna, sier Lund. Når et barn er så stille og innadvendt at det går ut over læring og sosialt liv, blir det et atferdsproblem, like omfattende og alvorlig som utagerende atferd, påpeker forskeren.

Hennes undersøkelse viser at få av disse barna får hjelp, sammenlignet med barn som sliter med utagerende atferdsproblemer. Lunds erfaring er at innagerende atferd ofte skjuler problemer barnet trenger hjelp til å løse. I mange tilfeller er det vansker skolen kan bidra til å løse. Ofte handler det om mobbing. I andre tilfeller kan stillheten skyldes psykiske problemer eller problemer i familien.

Konsekvensen av at disse barna ikke får hjelp, kan være ensomhet, at de utvikler psykiske vansker og at livskvaliteten deres blir forringet, sier Lund. (NTB)

Disse tallene overrasker vel ingen som arbeider daglig med barn i SFO. Samtidig vet vi at vi lett blir tatt av vinden; det er de utadvendte og aktive barna som lettest får oppmerksomhet. La oss være enige om en viktig sak; barn som sliter med disse problemene trenger vår oppmerksomhet. Og de trenger mer oppmerksomhet enn gjennomsnittsbarnet.

Uavhengig av årsaken til at barnet blir problematisk innadvendt, er det noen enkle grep du kan gjøre.

1. Bli mer bevisst din kommunikasjon med barnet.
Det kreves en innsats for å ”se” dette barnet og sørge for at du gir barnet tydelige signaler om at barnet er viktig for deg, at du bryr deg at du er en voksen barnet kan regne med.

I perioder kan du føre et enkelt sosiogram. Tegn en prikk (den forestiller deg). Rundt prikken tegner du en sirkel, utenfor den sirkelen en ny sirkel. Fire sirkler er passe. Hver dag tar du fem minutter før du går hjem og plasserer de barna du har ansvaret for i dette diagrammet slik at barn som du har hatt mye med å gjøre havner i den innerste sirkelen, barn du knapt har snakket med eller sett i den ytterste. Du kan gi hver sirkel poeng og på slutten av uka se hvilke barn du har hatt mest kontakt med.

2. Bruk barnegruppa
Typisk for mange stille barn er et litt dårlig selvbilde, med liten tro på egenverd og muligheter til å hevde seg i barnegruppa. Gjør enkle inngrep og sørge for at det stille barnet får delta i mindre grupper med andre barn.
Vi gravde ned en hemmelig skatt i nærskogen med en gruppe barn der det stille barnet inngikk. Fellesskapet som ble skapt rundt det å holde på hemmeligheten var nok til å inkludere det innadvendte barnet i lek og samhandling på en helt annen måte enn hvis vi hadde vært passive.

3. Bli lysglimtjeger

Det innadvendte barnet trenger å bli sett for sine talenter og de små, nesten usynlige handlingene som betyr fremskritt og utvikling. Jakte på noe du kan gi barnet en positiv supertilbakemelding på. Supertilbakemeldingen inngår i opplegget LØFT er TØFT i SFO som Nettverket! for SFO tilbyr kurs i. Den er personlig (du bruker barnet navn) konkret og handlingsrettet, gjenkjennelig og forståelig for barnet, avlevert som ferskvare med litt engasjement – og uten en hale (fint om det skjedde oftere eller; det er jammen ikke ofte at du...). Føyer du på et spørsmål om hvordan barnet kom på dette eller får det til eller hvor barnet har lært det eller om barnet har tenkt ut dette helt selv, blir effekten enda større.

Eksempel; Ida, da Odd Roger kom gående forbi i sted, så spurte du ham om han ville være med å bygge på legoslottet du og Ane har holdt på med i hele dag. Og Ida, du så at han kjedet seg og var helt alene og jeg synes det er flott at du spurte ham.


4. Idas uke
Mange praktiserer ukas barn e.l. Vi kan godt bli enige om i personalgruppa om at vi gir Ida en Idas uka, der vi går på aktiv lysglimtjakt for henne, sørger for å føre samtaler og engasjere oss i hennes liv. Viktig da at hun vet om at dette skjer, i motsatt fall vil hun begynne å lure på hva som har skjedd med de voksne rundt henne.
Fordelen med en slik Idas uke er at vi er opptatt av å vise akkurat dette barnet alle de gode og sterke sidene vi ser hun har i en avgrenset periode. Avgrensning i tid øker energien og gir oss sjansen til å invitere barnet til å medvirke til egen utvikling. Hun vet hva vi driver med, vet at det vi forteller henne stemmer fordi vi bruker positive supertilbakemeldinger (se pkt 3).


Aller viktigst i arbeidet med de innadvendte barna er at hele personalgruppen erkjenner at dette er viktig arbeid og at det krever mer enn ”vanlig god praksis”.

Les også

Opprykk for SFO

Høsten handler om opprykk eller nedrykk for mange fotballsupportere. Nettverket! for SFO feirer i år 20 år – på vegne av alle dere barneveiledere i SFO ønsker vi oss nå et opprykk.

Les mer >>

Trenger du en pust i bakken

Hverdagen i SFO/AKS er preget av mye aktivitet, både organisert og ikke organisert. Men har du noen gang tenkt på at elevene ofte har lengre dager «på jobb» enn deg? Da er det faktisk lurt å legge inn noen alternative opplegg i løpet av dagen, så elevene kan få et avbrekk.

Les mer >>

Lær barn å beherske den ville leken

Gjennom denne leken får barna trent styrke, smidighet, koordinasjon og kondisjon.

Les mer >>

Barn i magen eller i magen til barn

Har du vært borti barn som sliter med å finne roen i livet sitt. Som glir av stolen, dumper av benken og flakker litt med blikket når du søker kontakt for å få gitt en beskjed? Tenkte det…

Les mer >>

Hva er læring i SFO?

SFO gir barn mulighet til å utforske, lære og utvikle seg. Rammeplan for SFO gir retningslinjer for hvordan SFO skal arbeide med å fremme barns trivsel, læring og utvikling på en helhetlig måte. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan SFO, gjennom føringene i nasjonal rammeplan, jobber for å skape et inkluderende, stimulerende og utviklende miljø for barna.

Les mer >>

Åsveien SFO markerte Verdensdagen for psykisk helse under hele høstferien

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober, tok Åsveien SFO i Trondheim et initiativ for å sette fokus på psykisk helse i løpet av høstferieuken på SFO. Det ble lagt opp til en hel uke fylt med aktiviteter som skulle hjelpe barna med å utforske og forstå følelser på en trygg og engasjerende måte.

Les mer >>

Barn som ikke leker

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Les mer >>

Skedsmo kommune viser vei

Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

Les mer >>

Skraphandlerens lekebutikk

I barnas hender får gjenbruksmateriell ny verdi og trylles om til skatter i lek. Det er vel verdt å ta turen til nærmeste gjenbruksbutikk. Let, få og finn! Tilbyr vi materiellet på fristende vis oppstår magi der barn møter ting og ting møter barn.

Les mer >>