Hvor synes du det var spennende å leke som barn? Kanskje var det i fjæra, i skogen eller under trappa? Kanskje var det i hagen, under treet eller oppi treet? Barn er skapt for bevegelse og er opptatt av å utfordre verden rundt seg.

Du ser en krysseliste og tenker – «stemmer den, har jeg kontroll på alle som skal være her?» En helt hverdagslig situasjon. Men bak krysselisten skjuler det seg et stort mysterium. Dette mysteriet åpner for at SFO må ta et oppdrag, et kjempeoppdrag faktisk.

Min yngste datter Ane, seks år og snart skolestarter ble for noen helger siden bedt på overnatting hos ei venninne for første gang. Den forespørselen utløste entusiasme og glede i den lille jenta og hun utbrøt spontant; «Mamma, venner er magisk».

- Leken gir mange muligheter for barn. Det forteller Eivind som er baseleder ved Veståsen SFO i Gjerdrum kommune. Vi har fokus på lekende læring og pop-up rommet er et viktig verktøy for å skape dette i hverdagen.

Det ser ut som vi blir kvitt leksetilbudet! Det rykker i de fleste kommuner oppover til høyere trinn der behovet er større. Dermed blir det litt mer tid til leken. Helt fantastisk.

Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren sin teori omkring multiintelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.